Dodsferd

Kalde armer strekkes ut.
Kalde fingre sliter i hud.
Stolte og standhaftige star de der,
tidens krigere, jordens haer.

Manen lyser ratt og matt.
Lager tuss og troll av kratt.

Himmelen morkner, natten faller,
Vinden hvisker, Nokken kaller…

Lyd av vinger, og ravner som skriker,
kvister som knekker og grener som spriker.
Ensomt sonn i Dyrets tegn.
Ensomt vandrer til Daudens heim…