...I en Tidløs Høst

Avsindige jammerskrik grasserer gjennom mørket
Og de besjelede flykter fra en substansiell virkelighet
Der håpet om glede lengst har forgått
Og intet er igjen men årtusner av lidelse
… og selvmord

Fortapt i en tidløs høst
Aldri død
Alltid døende

Felte trær bekledd av råte
Nitjukk tåke og en etsende stank
Gjennomborende kulde
Og en flod – av blod

En usikkerhet som forvrengte dagens åsyn
Fikk endelig oppleve sitt lys
Da de prestisjefylte lederene av eldgammel tankeforvittring
Endelig erkjente og forstod deres egen vekt og byrde
Og uten bitterhet, åpenbarte livets evinnelige sløs
…til massens fortapelse